Karina Bjuran æresmedlem

Karina Bjuran utnevnt til æresmedlem!

Maine Coon-ringen i Norge har gleden av å presentere et nytt æresmedlem i klubben: Karina Bjuran

Karina har hatt både Perser, Hellig Birma, Norsk Skogkatt – men etter å ha blitt kjent med Maine Coon er dette hennes absolutte favoritt. Ingen annen katt har tatt Karinas hjerte slik som denne vennlige katterasen.

Karina er nærmest en legende blant dommerne som har dømt Maine Coon. Hun har vært FIFe-dommer siden april 1977, og har dømt katter i kategori 1 og 2. Den 4. desember 2022 ble hun takket av som dommer, etter 44 år i tjeneste. Hennes historie med Maine Coon går faktisk enda lenger tilbake!

Vi spoler helt tilbake til 1974 og en ung Karina. En av Karinas katter, NFO-novisen «Lurven», var avbildet i bladet «Cats Magazine». Amerikanske Maine Coon-oppdrettere kontaktet henne da de så bildet, og påpekte likheten mellom Norsk Skogkatt og Maine Coon, slik de så ut den gangen. Karina sendte da et brev til amerikanske «Scratch Sheet», medlemsbladet til en av de første organisasjonene for vår rase, Maine Coon Breeders and Fanciers Association. Hun meldte seg inn, som det første norske medlemmet i organisasjonen. En av oppdretterne hun fikk kontakt med var Connie Condit, som hadde oppdrettet Heidi Ho. Så Karina ble tidlig kjent med den amerikanske rasen Maine Coon.

Norsk Skogkatt ble godkjent i FIFe i 1977. Rent genetisk har de to rasene lignende opphav, fra semilanghårede huskatter på den nordlige halvkule, og de mindre typete tidlige kattene hadde ganske store likheter. Da MCO ble godkjent i FIFe i 1982, var det vesentlig at forskjellen til NFO ble vektlagt, så rasene tydelig fremsto som to helt forskjellige, og dette gjenspeiles i standarden. Fra før var Birma og Skogkatt Karinas yndlingsraser, men det tok ikke lang tid før Maine Coon var blitt hennes favoritt.

Karina fikk sin første MCO i 1998, fra svenske Anneli Persson, katten ble kalt Ernst. Han var en klassisk bruntabby hann fra S*Ma Coo’s oppdrett. Ernst het på stamtavlen S*Ma Coo’s Estimable og var født 10. desember 1997. Fra før hadde hun en Birma, og planen var å avle på Birma, men å ha én Maine Coon kastrat ved siden av til selskap. Selvfølgelig endte hun med flere Maine Coon, og bare den ene birmaen, selv om det også er en rase som står Karina nær.

Maine Coon traff hjertet

Karina ble etter hvert kjent med Benthe og Arvid Prytz, etter å ha kjøpt katt fra deres oppdrett (N) Arctic Coons. De ble veldig gode venner, og i 2005 flyttet Karina nordover til Andøya der Prytz bodde. Karina har bodd 19 år på Andøya, inntil hun våren 2025 igjen flyttet sørover.

Om noen spør anbefaler Karina ofte Maine Coon som rase: ingen andre raser er så tilstede med så mye personlighet, gjør så mye rampestreker, er så elskelige og intelligente. MCO over alle andre. Hun har så klart Maine Coon i dag også. Hennes katter er innekatter med luftegård, og nå har hun to MCO-gutter hos seg: NO*Cimini Gulliksen MCO d født 12. aug. 2020, og (N) Endless Kaspar MCO ns 09 22 født 1. feb 2020 , til daglig kalt «Fredriksen».

Dommergjerningen

Karina har nå trukket seg tilbake som dommer, og har nylig flyttet sørover igjen, og bor i Hakadal. Å være dommer har vært givende, og spesielt det å kunne være med å lære opp nye dommere gjennom å ha elever, og bidra til å gjennomføre dommereksamener. Som dommer har det også vært fint å drive opplæring for utstillerne med å snakke, forklare og vise standarden gjennom dømmingen.

Et viktig poeng for Karina er at Maine Coon ikke skal være størst mulig, men harmonisk. Den skal være alert. Som dommer ser man katten gjennom dommerøyne, mens som elsker av rasen kan man også gjenkjenne linjer og oppdretterens arbeid.

Ører!

Karina har blitt kalt «øredommer», og er glad for endringene i MCO-standarden som kom i år. Ørene skal sitte høyt, men ikke oppå hodet, og i hvert fall ikke være «kaninører», men i balanse med hodet som skal være bredt. Feil hun ikke liker er for kort hode og dårlig hake, mens riktige ører gjør veldig mye for inntrykket.

SW’00 EP EC (N) Arctic Coon’s Full Moon MCO n 22 kalt «Magne» er hennes flaggskip, en katt som bare ble flottere og fikk enda bedre type med alder. Han oppnådde blant annet å bli Årets veteran, en tittel Karina selv satte stor pris på. Magne fikk mange avkom og har satt sitt preg på rasen. Han ble Årets katt hele fire ganger. Magne var bruntabby, som nok er Karinas yndlingsfarge sammen med sort solid. Hennes (N) Arctic Coon’s Obelix var helsort, og som kattunge hadde han det Karina kaller «bananører», men utviklingen gikk rett vei og med tiden ble han en flott katt!

Det er viktig å være oppmerksom på at Maine Coon trenger tid, og må få tid på seg til å vokse og modnes. Det er mange kattunger på utstilling og få senior og veteran, mens MCO er en katt som utvikler seg lenge og ofte trenger tid for å få bra type. Man må være tålmodig, understreker Karina.

Størrelse og vekt

Det er mye skryt og overdrivelse der ute fra Maine Coon-eiere, om hvor store kattene er. Type er viktigere enn størrelse, ifølge standarden. Unge katter, spesielt fertile hunnkatter, bør ikke kritiseres for å være smale, for de er under utvikling. For stort vektfokus er ikke bra. Overvekt og vektproblemer fins hos Maine Coon og fører til andre problem som følge av fedmen. Eiere må slutte med å skryte av hvor store kattene deres er, for det er ødeleggende og skaper feil forventninger. Vektskryt må vekk!

Pels

Pels og kvalitet er noe oppdrettere kanskje skal ha mer fokus på, jobbe med pelskvalitet. Korrekt Maine Coon-pels er semilanghår og silky, og den er en naturrrase som skal ha en pels den kan overleve med i naturen, ikke «fotsid». Får katten floker og tover må man passe på: Gre, aldri barbere! Det ødelegger pelskvaliteten.

Kjepphester

Karina har to kjepphester hun trekker fram. Det ene er fôrvertordningen for hunnkatter med kull, som nok misbrukes og for mye overlates til fôrvert. Hun tenker da ikke på vennesamarbeid i oppdrettet. For en hannkatt som skal i avl er det derimot bra bo hos sitt foralltidhjem fra starten uten hunnkatter i hjemmet.

Den andre kjepphesten handler om oppdretterens ansvar når det gjelder å velge ut rett eiere til hver katt som flytter. Katter trenger en eier som matcher dens behov og personlighet, et bra liv i rett familie. Oppdretter har ansvar overfor katteeiere og kjøpere om forventninger til katten og katteholdet. Det er en viktig del av å drive oppdrett!

Hvem har ikke hørt om Karinamus?

Ett av brevene til Karina fra de amerikanske oppdretterne i 1974 inneholdt luktleker som kattene elsket. Karina tok ideen videre, og utviklet den ultimate katteleken: Karinamus! Hun har en hemmelig oppskrift på urter kattene elsker, som kjøpes fra utlandet. Karina og hennes medhjelpere har strikket lekemus siden 1975 – Karinamusen er 50 år i år!

Maine Coon-ringen i Norge ønsker varmt å takke Karina ikke bare for sitt årelange engasjement for katt og Maine Coon, men også for hennes raushet i å dele av sin kunnskap og erfaring underveis. Karina bryr seg om både de firbente og oss som forvalter rasen.